Bruk av analyse i kommunikasjonsarbeid

Measure upI dag har jeg fått besøk av Adrian Forbord, han er 22 år og har tatt sin bachelor i Internasjonal Kommunikasjon på Høgskolen i Østfold. Med Twitter som treffpunkt, ønsket han meg lykke til da jeg lanserte denne bloggen og der startet en dialog.

Ta gjerne kontakt med ham på Twitter: @AdrianForbord – Han er fin å ha i feeden! Her er også link til hans LinkedInprofil

Adrian tydeliggjør her viktigheten av: ANALYSE før GJENNOMFØRING!

Les og lær, god fornøyelse 🙂

[title size=”2″ content_align=”left” style_type=”double solid” sep_color=”” class=”” id=””]Bruk av interessentanalyse i målrettet kommunikasjonsarbeid[/title]

I boken ”Managing Public Relations” kommer James Grunig med påstanden om at et vellykket kommunikasjonsarbeid må ta utgangspunkt i en konstant og symmetrisk dialog mellom organisasjonen og interessentene.

En konstant og symmetrisk dialog dyrker gode relasjoner.

Den letteste måten å skape en slik dialog på, er ved å gjøre en relasjonsanalyse av interessenter for å definere situasjonen på det nåværende tidspunkt. Resultatet fra en slik analyse legger noe av grunnlaget for en framtidig kommunikasjonsstrategi, den viser deg hva som fungerer og hva som ikke fungerer i dagens kommunikasjonsarbeid, og hvor fokuset skal rettes fremover.

Mulige interresenter

4 punkter i en relasjonsanalyse av interessenter

For å se hvordan hver interessent spiller en rolle for din organisasjonen er det fire punkter jeg ser det hensiktsmessig å fokusere på:

  • Maktstruktur
  • Gjensidig forventning vs Gjensidig tilfredshet
  • Tillit og troverdighet
  • Standpunkt

Hver enkelt tar for seg viktige aspekter av en relasjon.

4 punkter om relasjoner

  1. Maktstruktur

I en relasjonssammenheng er maktstrukturbegrepet det mest flytende og ofte det vanskeligste begrepet å jobbe med. Derfor har jeg valgt å forenkle det ved å ta utgangspunkt i den matematiske definisjonen av en relasjon, hvor en relasjon forklarer forholdet mellom to matematiske størrelser. Relasjon i denne sammenheng kan for eksempel være: større enn – mindre enn – eller lik.

Er interessentens makt større enn – mindre enn – eller lik organisasjonens makt?

Maktstrukturen har mye å si for samspillet mellom partene i relasjonen, samtidig som det kan være en medspillende faktor for det gjensidige engasjementet.

Når man ser på dette begrepet må man også ta høyde for hvordan den gjensidige legitimiteten i forholdet utspiller seg, altså om partene gjenkjenner hverandre som en seriøs markeds-/samfunnsaktør. Om et av din organisasjonens mål er å jevne ut maktstrukturen med en interessent, kan arbeidet vise seg ekstra vanskelig om det viser seg at interessenten samtidig ikke anser din organisasjon som en seriøs aktør.

2. Gjensidig forventning vs gjensidig tilfredshet

Når det kommer til gjensidig forventning vs gjensidig tilfredshet, fungerer det som et todelt begrep, hvor poenget er å se på de to delene i forhold til hverandre. Ved å ta utgangspunkt i forventningene til engasjement og involvering mot hvordan situasjonen faktisk har utspilt seg, kan man på generell basis si noe om den gjensidige tilfredsheten. Ved å definere et slikt punkt, kan man se om dere har neglisjert eller overfokusert på et interessentforhold, noe som virkelig kan skade en relasjon.

3. Tillit og troverdighet

Selv om tillit og troverdighet er en klisje, brukt om mellommenneskelige relasjoner, er det en klisje av en grunn. I likhet med mennesker må en organisasjon være ærlig, åpen og imøtekommende for å vekke tillit og troverdighet hos sine interessenter.

Tillit og troverdighet er ofte i samspill med maktstrukturen i en relasjon. Om dere stoler på hverandre og oppfatter den andre parten som troverdig, kan det spille inn på den gjensidige legitimiteten og vice versa. Dette kan igjen bety noe for hvorvidt din organisasjon og interessenten forstår hverandre.

4. Standpunkt

Sist, men absolutt ikke minst, er interessentens standpunkt i forhold til din organisasjons eget standpunkt av interesse.

Dette er, for min del, det viktigste punktet i relasjonsanalysen. Ved å ta utgangspunkt i din organisasjons overordnede mål, og se hvorvidt de samstemmer med dine interessenters mål, kan dette punktet vise hvilke interessenter som kommer til å jobbe mot din organisasjon, og hvilke interessenter som vil hjelpe din organisasjons målrettede arbeid.

Hvem er dine viktigste interessenter?

En liten modifikasjon fra min side, av James Grunigs påstand: Konstant og symmetrisk dialog mellom organisasjonen og de viktigste interessentene er hemmeligheten bak vellykket kommunikasjonsarbeid.

Bruk disse 4 punktene til en relasjonsanalyse og få en håndterlig oversikt over hvilke interessenter som er viktigst for din organisasjon og bygg din kommunikasjonstrategi deretter!

Mener du min inndeling av interessentanalysen er tilstrekkelig dekkende eller er det aspekter jeg har oversett?

Kommenter gjerne