Et spark bak – når jeg trenger det som mest

Hva er det med denne #narrensidel?

Siden tenårene har jeg vært fasinert av Narren som figur og den rollen narren hadde ved kongens bord. Hadde kanskje noe med at jeg selv hadde et stort behov for å fortelle verden hva jeg mente. 😉

Jeg har uttalt mange ganger at, en dag skal jeg skrive en hovedoppgave om «Narrens rolle i historien»  (- Time will show)

For meg har denne figuren symbolisert viktigheten av å ha noen ved min side jeg kunne lytte til og som jeg kunne ta imot kritikk fra uten bli såret. Noen som sier det jeg trenger å høre og ikke det jeg nødvendigvis vil høre. En til å stole på uansett hvilken stilling og posisjon jeg har, uavhengig av hierarki.

narr_6Narrens rolle i mitt liv

Da jeg som voksen etterhvert tok på meg lederoppgaver var jeg alltid på jakt etter narren ved min side, hvem kunne jeg stole på, hvem sa alltid «som sant var»? Hvem turde å gjøre meg sint, opprørt og lei meg? Hvem så verdien av klar tale? Jeg har vært heldig og hatt mange flotte narrer ved min side i form av familie, venner og kollegaer.

Narren la seg etterhvert til ro i en skuff i hode mitt, helt til jeg tok på meg ansvar for en støttefunksjon – en HR rolle. Etterhvert gikk det opp for meg at, nå Ingfrid har du selv narrerollen, det er din oppgave å følge med på hva som skjer både utenfor og inne i organisasjonen. Det er din rolle å evne å formidle dette til din leder selv om du vet at det kan være vanskelig, selv om det kan komme følelsesmessige utbrudd. Den delen av HR rollen er ikke den enkleste, den krever stor tillitt og fortrolighet. Noen ganger har jeg klart det, andre ganger ikke, men jeg har alltid sett på det som en av mine oppgaver.

Nye generasjoner

Unge i Norge i dag er vokst opp med foreldre som hadde mulighet til å gi dem tid, penger og frihet! De er brukere av verktøy som har åpenhet og dialog som hovedfunksjon. De kjenner at de kan oppnå hva som helst, de er stolte av hvem de er og sier det høyt! De stiller spørsmål og forventer å bli hørt.

Denne generasjonen forventer at verden nå oppfører seg slik de har lært den å kjenne.

Det blir vanlig å gi beskjed, hirarkiet fungerer ikke som før, vi er ikke redd for sjefen, vi forventer å bli hørt. Vi blir alle organisasjonens, samfunnets og privatlivets narrer. Vi blir ærlige, rause og «feiltastiske».

Ledere åpner dørene, lytter til innspill fra sine ansatte, gir myndighet og tilitt og skaper muligheter til å utvikle enkeltmennesker og organisasjoner, eller?

Jeg lar den stå!

Som et symbol på en ny generasjon og for å minne meg selv på at jeg må lytte til det som skjer utenfor min egen dør og komfortsone har jeg ansatt #narrensidsel. Hun representerer alt det flotte ved nye generasjoner og vil aldri la meg få hvile i fred i min egen lille verden.

Hun gir meg et spark bak når jeg trenger det som mest, fordi hun vil mitt beste!

Når jeg i dag lever av å rådgi og fasilitere endringer i organisasjoner og hos enkeltledere vil jeg ikke gjøre jobben min om jeg ikke kan bruke klar tale og utfordre ledere når det trengs. Det er min oppgave å bruke min kompetanse til å initiere behov for endring, om det handler om adferd, struktur eller regelverk. Selv om det gjør vondt og gode gamle prosesser og handlemønstre må vike for nye.

Passer du på å ha en #narr ved din side?

2 thoughts on “Et spark bak – når jeg trenger det som mest

  1. Utrolig viktig tema du berører her. For meg er du inne i kjerne av å utvikle seg til en stadig bedre leder. Ros er alltid kjekt å få, men de som gir de kritiske tilbakemeldingene der en må gå inn å endre kursen, er ikke så lette å finne. Jeg anser meg som heldig som har noen som tørr å komme til meg å si de tingene som kan være vanskelig å ta opp, og jeg tar det som en stor tillitserklæring at de gjør det 🙂 Takk for et flott innlegg Ingfrid!

    1. Du er inne på noe viktig Ingrid, det krever tillit mellom mennesker som skal være ærlige med hverandre. Så en av forutsetningene for å utvikle oss er at vi evner å skape tillit rundt oss. Noe som kan være krevende men utrolig virkningsfullt!

Kommenter gjerne