Felles ansvar
Vi har alle et ansvar for egen arbeidsplass, vår profesjonelle identitet og bidrag til arbeidsfellesskapet. Organisasjonens resultat blir aldri bedre enn summen av innsatsfaktorer, også din.
- Hvilke forventninger har du til deg selv og egen leveranse i din jobb?
- Tar du ditt ansvar for organisasjonens resultat?
Det forventes mye av våre ledere, og det er som det skal være, men vi kan og skal også ha klare forventninger til oss selv som arbeidstakere.
Om vi skal forvente av våre ledere at de skal slippe kontrollen og “gå ned av sin høye hest”, ja da kreves det at vi som medarbeidere tar ansvar for vår egen jobb og profesjonelle utvikling.
Les gjerne bloggposten Kjære leder, abdiser ditt enevelde
[Tweet “Ledere må trene seg i å gi slipp på kontrollen, ansatte må trene seg i å selv ta ansvar.”]
Spørsmål du kan stille deg er:
- Hvordan gjør jeg jobben min – profesjonalitet, engasjement, innsatsvilje?
- Hvordan er jeg som kulturbygger i egen avdeling – mitt forhold til kollegaene?
- Hvordan er jeg som omdømmebygger for virksomheten, mitt forhold til ledelsen og den strategi og de planer som skal gjennomføres?
Vi vet jo alle hvor lett det er å skylde på andre når tingene ikke går slik de burde. Dersom vi alle var bedre til å fokusere på oss selv – først og fremst – er jeg overbevist om at mye ville være annerledes.
Sjekk din kvalitet som arbeidstaker:
- Du er deg selv – og bruker ikke energi på å spille roller
- Du har integritet – positive verdinormer og moralsk mot
- Du er konsekvent – og går ikke på akkord med egne verdier og meninger for å bli likt
- Du er entusiastisk – og setter et godt eksempel for andre
- Du behandler andre likeverdig
- Du vet hva du kan – og bruker din kompetanse ganske bevisst
- Du er åpen og imøtekommende – og gir støtte til andre når du kan
- Du er ivrig for å lære noe nytt – som kan gjøre deg mer effektiv
- Du går inn for stadig personlig utvikling – for å kunne bruke deg selv best mulig
- Du er åpen for forandringer og forbedringer rundt deg
- Du lar andre få æren for det de presterer – og går inn for å gi ros til alle som fortjener det
- Du er i stand til å komme med korrektiver uten å ta fra andre deres selvrespekt
- Du er ivrig for å lære andre det du kan best
- Du er trygg nok på deg selv til at du ikke behøver å være midtpunkt hele tiden
- Du har en egen evne til å lytte til andre – for å hjelpe til å få frem tanker og idéer
Å være opptatt av personlig kvalitet og egen leveranse gir grunnlag for yrkesstolthet og arbeidsglede.
Det er når du kjenner at du ga litt mer enn forventet, og du ved arbeidsdagens slutt klapper deg selv på skulderen, at du gleder deg til å ta fatt på en ny dag i morgen 🙂
[Tweet “Det er MEG det kommer an på! #personligansvar”]
Nok en gang et fantastisk bra innlegg fra deg, Ingfrid 🙂 Det er klart at det må stilles krav og forventninger til oss ansatte “på gølvet” i tillegg til ledere! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kan kjenne meg igjen i ALLE punktene du nevner her og det gir meg yrkesstolthet. Det gjelder å kjenne seg selv og sine egne begrensninger for å kunne utføre en god jobb og det viktigste for meg er trivsel på arbeidsplassen. For å kunne gi, og ikke minst ha LYST til å gi det lille ekstra, så må man trives i jobben. MEN, for å kunne trives på jobben så mener jeg også at det er essensielt at det er en god leder/ ledere som fungerer i takt med de ansatte. Skulle gjerne sett at det var fler av de…… En riktig fredagskveld til deg 🙂
Tusen takk for hyggelig hilsen og for at du leser og engasjerer deg 🙂 Når jeg skriver om medarbeidere og personlig kvalitet tenker jeg på alle rollene i en bedrift – også ledere. Så tenker jeg også at ledere har et spesielt ansvar for å skape et klima hvor det er rom for nettopp det, den enkeltes personlige leveranse. Ønsker meg også mange flere av dem! Så glad for å lese at du kjenner yrkesstolthet og trivsel 🙂 Nyt helgen!
Dette innlegget likte jeg spesielt godt Ingfrid. Du er “rett på” som vanlig og peker på utrolig viktige elementer for hver enkelt av oss 🙂 Thank you!
Takk Ingrid – en liten kjepphest dette som vi kanskje ikke skriver nok om 🙂