Generasjon av livsnYtere eller Ytere?

Jeg er en del av generasjon Y. Generasjon Y er unge mennesker født mellom 1978 og 1995, noe som betyr at vi er i begynnelsen av våre karrierer eller om noen år inntar arbeidslivet. Det forskes og debatteres på hva som kjennetegner denne generasjonen. Hvorfor? Fordi arbeidslivet og ledere som skal jobbe med oss gjerne vil vite noe om hvordan vi arbeider, lærer og utvikler oss på best mulig måte. Å inneha en viss viten om hva som kjennetegner de unge arbeidstakerne, kan være avgjørende for hvor lenge personen blir i jobben, og for å utnytte den unges potensial.

Generasjon Y kalles også curling-generasjonen. Utrykket viser til at våre foreldre har kostet veien foran oss, slik at vi har møtt på minst mulig problemer. Dette kan nok stemme til en viss grad. Vi har vokst opp i et rikt Norge, og de færreste av oss har opplevd mange store kriser. Jeg synes å skimte et overordnet spørsmål i diskusjonen om oss:

Generasjon Y, er vi livsnytere som er redde for et kjedelig liv, eller er vi kun opptatt av å yte det aller beste til enhver tid?

Redde for et kjedelig liv, det kan stemme ganske godt. Etter videregående er det en ganske stor prosentandel som tar seg et friår for å reise jorden rundt, nyte et kreativt miljø på folkehøgskole, eller studere idrett på Bali. Vi vil bli rike på opplevelser, kulturer, mennesker og miljøer. De fleste har også prøvd seg fram på ulike studier før man finner ut hva man vil gjennomføre. Jeg har selv prøvd meg på både utviklingsstudier og musikk, før jeg fant ut at jussen, det var veien jeg ville gå. Vi liker god underholdning, og går man tom for samtaleemner er det bare å nevne Breaking Bad, How I Met Your Mother eller lignende, og så har man det gående. Fritid er viktig for oss, vi vil være sosiale, trene, ha et aktivt liv og dra på ferier. Vi vil altså ha tid til å nyte livet, og til å gi livet mening utenfor jobb.

Jeg mener at generasjon Y også er opptatt av å jobbe hardt. De fleste av oss har forstått viktigheten av høyere utdannelse, og vi vil helst gjøre det godt på skolen. I tillegg engasjerer mange seg i studentverv eller politikk, og jobber flere dager i uken ved siden av studiene. Vi hører på TED-talks, leser artikler, og vi kan litt om alt. Høye ambisjoner er noe som karakteriserer mange, inkludert meg selv. Vi setter oss mål og delmål, og gjør alt vi kan for å nå dem. Vi vil opp og frem, og vi vil gjerne gjøre det raskt. Vi er altså også en generasjon som yter vårt beste for å nå våre ambisjoner, men som også kan bli utålmodige.

“Jeg kan bli HVA jeg vil!”

Jeg, og veldig mange i generasjon Y har blitt fortalt at vi kan bli hva vi vil når vi vokser opp. Dette kan skape urealistiske forventninger, men det fører også til at vi jobber hardt for å nå våre mål, fordi vi har en urokkelig tro på at de kan gå i oppfyllelse. Slik har det vært for meg. Når jeg var liten og familien så på programmet Beat for Beat, fortalte programlederen at neste gjest hadde gått på Paul McCartney skolen i Liverpool. DET skal jeg også gjøre, fortalte jeg mamma og pappa. Mange år senere, i 2008, gikk jeg ut fra skolen etter et år fylt med musikk, dans og teater. Det var ikke lett å komme inn, men jeg ga meg ikke før jeg klarte det.

Kan andre så kan vel jeg?

Tankegangen at vi kan gjøre hva vi vil og bli hva vi vil kan ha mye godt for seg. Det samme kan tanken om at vi både kan nyte livet med mye fritid, og i tillegg arbeide mye for å nå alle våre ambisjoner. Det kan være grunnen til at mange i min generasjon strekker seg langt, og jobber hardt. Det gjør oss rike på opplevelser og kunnskap.

Men hva hvis dette ikke stemmer og vi går på en smell? Hva hvis vi ikke kan være sosiale hver kveld og samtidig bli partner eller leder i et stort selskap. Hva hvis vi ikke kan dra på etterutdanning i USA samtidig som vi følger opp 5 barn hjemme? Det gjør kanskje ingenting om vi kommer til å gå på disse smellene. Jeg gjetter at generasjonene før oss har hatt sine smeller. Man justerer sine forventninger, og lærer å prioritere.

Forhåpentligvis vil vi fortsette å tro på at det meste er mulig, og at vi kan følge drømmene våre uansett.

Jeg mener altså at Generasjon Y både er livsnytere og ytere. Vi trenger utfordringer, bratte læringskurver, og gode leder som ser oss, og som utnytter vårt potensial.

Jeg tror et arbeidsliv fylt av generasjon Y blir preget av nye løsninger, innovasjon, fleksible arbeidstider og nye måter å lede på. Hva tror du?

– Elisabeth