“Jeg har avtalt et møte for deg, Ingfrid. Det går ikke ´an å oppføre seg sånn! Hun har tatt av mange kilo, sover ikke og nå er hun sykemeldt” – #narrensidsel er tydelig opprørt!
Hold ´an, hva og hvem snakker vi om nå? Det er ikke alltid jeg klarer å henge med når #narrensidsel er sint og engasjert på en gang 😉
Etterhvert forstår jeg at vi snakker om ei jente, hvor mangel på trivsel i jobben går på helsa løs. Hun er nyansatt og får det rett og slett ikke til i sin nye stilling.
På café
Vi treffes midt på dagen på café, hun er ei flott ung jente, tar meg trygt i hånda og ser meg inn i øynene. “Takk for at du ville møte meg” sier hun.
Vi bestiller hver vår kaffekopp og hun utbryter; “Nå orker jeg bare ikke mer, jeg skjønner ikke hva som foregår og hvordan hverdagen kan være så forskjellig fra stillingsannonse og intervju.” (Ai.. ai tenker jeg, nok en ungdom med skyhøye forventninger om “gøyale” strategiske oppgaver og alle andre til å ta punchingen… de må jo snart komme seg ned på jorda)
“Hjemme hos oss var det viktig å være stolte, vise hvem vi er og skape vår egen identitet. Fikk høre – Du er flink og kan bli hva du vil! – Vær raus og del med andre men stå opp for deg selv og skap din egen vei.” Hun retter seg i ryggen og fortsetter.
“Jeg har jobbet siden jeg var 14 – 15 og er vant til å ta i et tak. Da stillingen jeg har i dag ble utlyst hadde jeg et midlertidig vikariat gjennom bemanningsbyrå. Siden jeg allerede hadde jobbet i mange år var jeg ganske klar på hva jeg ønsket. Jeg finleste stillingsannonsen og var godt forberedt med spørsmål til intervjuet.”
- Hva betyr det?
- Kan jeg da forstå det sånn?
- Hvor stor del av dagen er satt til den type oppgaver?
- Vil det passe inn om jeg ønsker sånn og sånn?
- Kan jeg forvente å få bruke tiden min til….?
Det var jo en særdeles vel forberedt kandidat tenker jeg, spørsmål nok til å “skremme” noen og enhver. Hvordan har månedene i ny stilling vært da? Hun ser på meg og sier enkelt; “Alt annet enn teksten i stillingsannonsen og svarene på spørsmål mine! Jeg var veldig ærlig på hvem jeg er og hva som skulle til for at jeg kunne trives i den jobben. Jeg kan ikke forstå at noe av det var til å misforstå, jeg var så tydelig!”
Hvorfor valgte de meg?
[Tweet “”Jeg blir negativ, setter meg på bakbena og er ingen positiv arbeidstaker eller kollega””]
– jenta er fortvilet. “Hvorfor valgte de meg? Hva skulle jeg gjort annerledes? Hvordan havnet jeg i denne situasjonen? Jeg skjønner det ikke, jeg var så ærlig i mine forventninger før jeg fikk jobbtilbudet. I intervjuet smilte alle og nikket stort til mine innspill.”
“Når jeg nå gjentatte ganger har tatt dette opp i møter blir jeg overhode ikke møtt med et ønske om å få til en løsning. Lederen min mener jeg har for høye krav til innholdet i jobben. At stillingen ble oversolgt i annonse og intervju prosess vil lederen min ikke høre snakk om. Sånn er det bare, kanskje oppgavene endres over tid, men det vet vi jo ikke nå, er standardsvaret. På siste møte fikk jeg et ultimatum, nå får du bestemme deg om du vil være her hos oss eller ikke.”
Fra fine ord til ansettelse
Om vi bruker fine ord og vendinger i stillingsannonser og intervjuer, som vi ikke kan stå inne for, hvordan skal da våkne, ærlige ungdommer forstå at hverdagen på den andre siden ikke akkurat er sånn?
“Å pynte brura” er som “å pisse i motvind”. Pynten returneres med lav motivasjon, høy turnover, sykefravær og negativt omdømme!
Forventningsavklaring
Desverre er ikke historien fiction, jenta er høyst reel. Jeg krysser fingrene for at hun finner match med en organisasjon som forstår hva hun prøver å formidle og er ærlig på hva stillingen de har ledig innebærer. Det gir henne et reelt valg basert på virkeligheten.
En velfungerende organisasjon bruker intervjuet til en god forventningsavklaring og er ikke bare på jakt etter den beste, men den rette personen for akkurat den stillingen.
Er dette ei jente med skyhøye forventninger til hva arbeidslivet har å tilby? Burde hun ta seg i sammen og være mer tålmodig? Mulig det, men det er uansett den enkelte intervjuer og organisasjons ansvar å være ærlige på hva de har å tilby og hvilke oppgaver som trenger fokus. Hvordan hverdagen fungerer i akkurat denne stillingen!
Først da har vi mulighet til å få rett person på rett plass til rett tid!
Bildecredit: Photopin og Wallpapersinn
Hei på deg !
Ei god tekst om eit nærliggande tema eg har vore innom Morten Besshø`s blogg å kommentert på før i dag.
Unge i arbeidslivet.Kva forventar dei av seg sjølve ? kva forventar arbeidsgivar? Er vi som har vore i arbeidslivet ei stund flinke til å ta imot nye, unge og gi dei den tryggheita dei treng til å få den erfaringa dei treng ?
Vi kan alle bli sjuke når krava overstig kapasiteten vi har.
Godt at ho vart sett og høyrd !
Marieklem med ynskje om fine førjulsdagar.
Hei Marie
Ja, jeg tror også at vi må bli bedre på å ta imot, spesielt de unge i dag. Ser at forventningene fra dem er annerledes enn da jeg startet mitt arbeidsliv. Det vil kreve en tydeligere forventningsavklaring før en tilbyr en stilling. Vi får skrive og snakke om det så kanskje de som leser og hører forstår viktigheten 😉
Fine førjulsdager din vei også Marie
– Ingfrid
God tekst som stiller seg i rekken av mange lignende tilfeller med flinke folk som forføres i rekrutteringsprosessene av mennesker som ikke er flinke nok til å presentere seg, rollen og ikke minst den gjensidige forventningsavklaringen.
“En velfungerende organisasjon bruker intervjuet til en god forventningsavklaring og er ikke bare på jakt etter den beste, men den rette personen for akkurat den stillingen”
Som om jeg skulle skrevet det selv!
Hilsen Morten
Takk Morten, blir fornøyd når setningene faller i smak hos deg 😉
Her har vi (du og jeg og mange fler) en jobb å gjøre med å rope høyt, at dette er viktig! Fortelle konsekvensene av dårlige forventningsavklaringer! Så får vi bare krysse fingrene for at noen hører etter.
– Ingfrid
Hei Ingfrid
Kjempe bra skrevet om et viktig tema. Håper Jenta finner noe som kan gi henne utfordringene hun er på jakt etter.
Flott blogg:)
Mvh David
Hei David
Tusen takk for kjekke ord 🙂 Ja, vi krysser fingrene for at jenta får et nytt år hvor hun finner trivsel og utfordringer!
– Ingfrid
Helt enig at vi må være imøtekommende mot de unge og noen er det kanskje første møte med arbeidslivet. Samtidig vil jeg påpeke at mange av den yngre generasjonen er noen krav som ikke er mulig å innfri.De tenker de har både bachelor og master og er kanskje for gode til å påta seg enkelte arbeidsoppgaver.Det nytter ikke. Hva skjedde med å starte en plass og jobbe seg oppover? Noen har allerede krav på intervju om at de kan tenke seg disse og disse arbeidsoppgavene og hvis de da ikke ser at dette er noe de ikke får med en gang så blir de vrange.Det skal være en avklaring tidlig, men samtidig så må de forstå at man alltid har ett utgangspunkt. Tror noen må dempe litt på kravene og heller gi det en sjanse og heller prøve å forstå de oppgavene man blir satt til å gjøre.I dette tilfellet så burde kanskje vedkommende vært litt mer tålmodig og istedenfor å bare skylde på arbeidsgiveren sin tenke over hva krav hun har hatt til jobben.
Hei Astrid
Ja, det er mulig at arbeidstakeren her burde vært mer tålmodig og dempet egne krav. Og det er nok tanker denne arbeidstakeren tar med seg videre.
Men for meg er den viktigste læringen her at det er utrolig viktig med en god forventningsavklaring i rekrutteringsprosesssen. Bedre å “underselge” jobben enn å “overselge” som jeg desverre har sett mange eksempler på. Brutte forventninger er vanskelige å få på plass igjen.
– Ingfrid
Hei.
Jeg har opplevd akkurat det samme. Som nyutdannet med mastergrad i økonomi fra en velrenommert skole, og med gode karakterer, søkte jeg på en stilling som fikk mange søkere. Stillingsannonsen hadde mange fine lovnader fra selskapets side. “Vi søker en hardtarbeidende kandidat som ønsker å lære mye og oppnå gode resultater. En kandidat som etter endt periode ønsker å bygge en lederkarriere hos oss.”
Jeg var akkurat den kandidaten og mer til. Jeg var super-klar til å vise hva jeg kunne og være flinkis på en “ekte arbeidsplass”.
Etter en profesjonell ansettelsesrunde stoppet alt som er i nærheten av å være profesjonelt opp. Jeg ble overlatt til meg selv uten oppfølging og oppgaver, og løftebruddene fra stillingsannonsen ble det mange av. Det ble mange dager der jeg prøvde å sysselsette meg selv, men det fungerer dårlig i lengden.
– Hva vil de egentlig med meg?
– Hvorfor finnes denne stillingen?
– Hvorfor var de så tøffe under intervjuene når jeg ikke må prestere på jobb?
– Synes de det er en passende spøk å kalle meg “prøvekanin”?
– Forstår de ikke hvilken arbeidshest de egentlig har ansatt?
– Forstår de ikke hva jeg er i stand til å oppnå og hvor sulten jeg er?
Stillingen jeg var ansatt i hadde et par års varighet før man blir overført til en ny stilling. Jeg var svært skuffet over perioden min og ville uttrykke dette for ledelsen. Da fikk jeg høre: “Vår jobb er å tjene selskapets beste, ikke å bry oss om karrieren til de ansatte. Det må de ansatte klare selv” Det var ikke snakk om å beklage noe som helst av løftebruddene. Mine tanker var at disse overbetalte folka burde vite at å beholde gode ansatte faktisk er det samme som å tjene selskapets beste – og da sier du unnskyld når du har driti deg ut. Men akk, stoltheten lenge leve.
Jeg jobbet i selskapet i noen år og takket ja til den nye stillingen til tross for at jeg ikke ønsket å fortsette i selskapet. Jeg hadde ikke noe alternativt jobbtilbud og følte det var riktig å stige i gradene etter to år med “ofring”. Dog, til slutt orket jeg ikke lenger. Jeg sa opp uten å ha noen ny jobb å gå til for å dra ut og reise. Etter flere måneders reise følte jeg meg fortsatt ikke i form til å søke nye jobber og jeg vurderte psykolog-hjelp og hele pakka.
Man har ikke hastværk med å komme inn i et nytt forhold hvis man har blitt sveket av eksen over flere år. Man tror ikke lenger at gode forhold finnes, og det tar tid å bygge opp denne tilliten igjen.
Integritet, ærlighet og seriøsitet er viktige verdier for meg. Jeg er lojal mot arbeidsgiver, skaper resultater og gir alt på jobb. Hvis jobben ikke er gjort så går jeg ikke hjem fra kontoret klokken 16. I mangel på en bedre måte å uttrykke dette på så er det rett og slett dårlig gjort å skrive noe i en stillingsannonse som man ikke har tenkt å følge opp. For de som mener det er naivt å tro at stillingsannonser skal vise et realistisk bilde av virkeligheten, så er jeg uenig. Forventninger skapes i stillingsannonsen, og dersom selskapet i så stor grad som mitt tilfelle bryter med dette, er tillitt, integritet og seriøsitet borte som dugg for solen.
Det er egentlig bare en ting å si om slike historier. Enkelte selskap har ikke forstått en dritt og tror at god lønn er hva som skal til for å beholde unge talenter med resultatlyst. De vil til syvende og sist straffes for dette ved at deres investeringer i nyansatte forsvinner ut bakdøren. What goes around comes around. Det som er tragisk er at de unge lovende med verden for sine føtter får et begredelig møte med næringslivets virkelighet – og mister selvtilliten de har brukt mange studieår på å bygge opp.
Slik blir det sykemeldinger av.
Hei Terje, utrolig trist at ditt møte med arbeidslivet ble så negativt. Du har så rett, forventninger skapes i Stillingsannonsen og når vi heller ikke klarer i intervjuet å ha en god forventningsavklaring så forsvinner tillitt… som dugg for solen! Håper du er igang i dag eller rett rundt hjørne i en bedrift hvor du føler du får brukt deg selv og vist hva du er god for.
Det er noe vi alle har behov for.