Raushetens måned

Raushet for meg er å vise godhet mot andre, å være der for noen, å komme med noen gode ord, og gjøre det lille ekstra for noen som trenger det. Så enkelt, og så vanskelig. Katrine Aspås har innført begrepet Raushetens tid i sin bok med samme navn. Vi lever i en tid hvor åpenhet, vennlighet og omtanke blir viktigere og viktigere.

Alle, inkludert meg selv, kan bli enda flinkere til å praktisere både åpenhet, vennlighet og omtanke i hverdagen.

Jeg tror det handler om de små tingene i hverdagen. De tingene som kanskje ender opp med å bety mest for noen, og som er viktigere enn de store tingene. For det er de små handlingene det finnes flest av. Det kan være noen fine ord du husker i lang tid, det kan være en godhet noen viste, noe som gjorde at du fikk et nytt syn på mennesket, eller bare den gode følelsen noen ga deg som varer en liten evighet.

Det å studere kan være egoistisk. Alle timer, alle dager, i flere år går med på å fokusere på lesing og skriving, alt til nytte for ingen andre enn seg selv (foreløpig). Det er som om man får et overskudd av behov for å gjøre noe til nytte for andre. Slutten av november i 2013 var jeg midt i eksamensperiode, hadde akkurat avsluttet et traineeopphold, KjoleForSkole prosjektet og diverse annet. Alle dagene gikk til lesing, eksamensstress, og stort sett egoistiske tanker.

Jeg bestemte meg for å gjøre desember til en måned hvor andre enn meg skulle være i fokus. Resultatet ble #spreglede adventskalenderen. Jeg skulle finne nye ting hver dag som kunne bety noe for noen rundt meg. Jeg valgte å dele de små øyeblikkene hver dag på Instagram, Twitter og Facebook, fordi kanskje dette kunne være en mulighet til å inspirere enda flere til #spreglede engasjement.

Her kommer noen av mine refleksjoner rundt denne måneden, og de små tingene jeg prøvde å gjøre for glede noen. Resultatet ble annerledes enn jeg hadde trodd og jeg ante ikke at jeg kom til å lære så mye av dette selv.

Møte med fattigdom

1.desember: Adventsgaver til min samboer Alf og hans datter Sara.  2.desember: Penger (litt mer enn jeg normalt ville gitt)  og julemarsipan til en gatemusikant.   3.desember: Små julekort med personlige beskjeder til styret i Polyteknisk Forening.   4.desember: Meldte meg og oppfordret andre til å gi blod   5.desember: Små juletreengler til flotte jenter i KjoleForSkole.   6.desember: Massagetimer til familien her i heimen

Første uken hadde jeg bestemt meg for å ikke planlegge for mye, men se hva dagen ville bringe. Jeg ville gjøre de små spontane tingene som jeg ikke gjør ellers.

2. desember var dagen før eksamen, og jeg ga penger og julemarsipan til gatemusikanten som spiller på hjørnet. Jeg la pengene og marsipanen oppi esken hans, og var klar til å løpe videre. Han stoppet meg, tok av seg hatten, satte seg ned og takket og takket. Han tok meg i hånden, og fortalte historien sin. En historie om fattigdom og en familie i et annet land han ville hjelpe. Jeg har aldri snakket ordentlig før med et menneske som lever i fattigdom i Norge, og det gjorde inntrykk.

Ut av komfortsonen

7.desember: sjokolade med beskjed til alle på lesesalen. 8.desember: donere penger til A Step Closer. 9.desember: Melding til de jeg er glad i på Snapchat. 10.desember: kjøpe gaver fra Strømmestiftelsen. 11.desember: julekalendere til naboene. 12.desember: bidrag til julegryta til Frelsesarmeen.

Andre uken gikk jeg ut av komfortsonen min. Man skulle tro at det å spre glede vil komme naturlig og at det bare er fint, men første dagen her hadde jeg hjertet i halsen. Jeg hadde kjøpt inn sjokolader til alle på lesesalen og skrevet lapper med “lykke til på eksamen, god jul”. Å gi disse til dem jeg kjente var veldig koselig. Noe av sperren min lå i å gi disse til de jeg ikke kjente og aldri hadde snakket med på lesesalen. Hva hvis de syntes dette var veldig teit, at jeg var rar, eller lignende? Selvfølgelig gikk det veldig bra og alle ble glade. Ut av komfortsonen ble det i alle fall, og jeg fikk et litt større innblikk i mine egne reaksjonsmønstre.

En dag sendte jeg en melding på Snapchat til gode venner og familie, og fikk overveldende respons tilbake. En så liten melding og noen få ord spredde mye større glede enn jeg hadde trodd. Dette var i utgangspunktet en dag jeg var veldig sliten etter eksamen, og måtte finne på noe enkelt. At dette skulle vise seg å være noe av det beste jeg gjorde denne måneden viser kraften i sosiale medier.

Å gi julekalendere til naboene var noe jeg hadde tenkt på litt før jeg endte opp med å gjøre det. Jeg løp opp og ned trappen, for å ikke bli “tatt på fersk gjerning”. Jeg kjente ingen av naboene fra før, men har fått mange gode tilbakemeldinger på hvor hyggelig dette var. God stemning i oppgangen i ettertid i hvert fall.

Home for Christmas

13.desember: melding til Pappa fra NRK Nattønsket på vei til Bergen.   14.desember: førjulsgaver til gode venner i Bergen.   15.desember: pepperkaker til gode venninner.  16.desember: bidrag til barn i Syria.   17.desember: sender julekort til venner i andre byer.   18.desember: bidrag til middager i Kirkens Bymisjon.

Tredje uken var veldig koselig. Eksamene var over, og jeg besøkte familie i Bergen. Det var plutselig mye enklere å spre glede med litt mer tid og ledig tankevirksomhet. Det ble et par bidrag til gode formål, og hyggelige stunder med gaveutdelinger og pepperkakebaking.

13. desember var fin. Jeg kjørte til Bergen med Pappa en natt, og vi hørte på NRK Nattønsket. Jeg sendte inn melding med en hilsen til Pappa og et ønske om sang. Pappa ble veldig glad og overrasket når han hørte beskjeden og vi sang Maria Mena Home for Christmas sammen. Det at Pappa ble så glad, er verdt hele kalenderen og mer til. Kanskje er det de små tingene vi gjør for våre nærmeste som betyr aller mest.

Perspektiv

19.desember: Frivillig på overnattingstilbudet for fattige EØS-borgere til Kirkens Bymisjon og Røde Kors.   20.desember: Innkjøp av to erlikoslo julebøker.   21.desember: Blomster til mine kjære.   22.desember: Besta døde, og dagen dedikerte jeg til henne.   23.desember: Julerebus til mamma og pappa.   24:desember og JULAFTEN: Ønsker alle god jul og takker for at dere alle er i livet mitt.

Siste uken var den siste dagen før jul, og jeg ville gi noe tilbake til noen som virkelig trengte det. Jeg meldte meg som frivillig for overnattingstilbudet for fattige EØS borgere. Kirkens Nødhjelp og Røde Kors har et flott tilbud til dem som ellers sover ute. Min jobb var å møte opp tidlig om morgenen og hjelpe til med å sjekke dem ut og gjøre i stand lokalene for nye gjester senere samme kveld. Det var alt for mange unge mennesker her, og alle står i kø i timesvis for å få sove inne en natt. Dette gir perspektiv, og jeg setter i dag enda større pris på det jeg har.

Julaften var siste dag i min julekalender, som det er med alle julekalendere. Jeg avsluttet kalenderen med en takk til alle gamle venner, alle nye venner, kollegaer, familien, kjæresten og alle andre. Dette er mennesker som gjør meg glad hver dag, og som gir meg de små gode øyeblikkene og de fine ordene som sitter i lenge.

Jeg vil avslutte med noen bilder fra hva andre gjorde for å gjøre meg glad i denne perioden. Jeg startet med et ønske om å gjøre andre glad, og gjør noens dag bedre. Utfallet av kalenderen var at jeg fikk dobbelt så mye glede tilbake.

Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad.

Noen tips til hva du kan gjøre eller gi bidrag til for å #spreglede:

Meld deg som blodgiver på: giblod.no #giblod

Gi bidrag til en veldedig organisasjon: A Step Closer, Strømmestiftelsen, Frelsesarmeen, Unicef, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, kjøp et magasin fra erlikOslo, få et fadderbarn, eller gi til andre som virkelig trenger det.

Meld deg som frivillig i en organisasjon eller bare gjør noe for noen på egenhånd: bli besøksvenn for eldre, støttekontakt, gå tur-venn, leksehjelp, veilede og støtte flyktninger, bli med i Hjelpekorpset eller lignende. Lokale Røde Kors arrangerer for eksempel mange av disse tingene. I Oslo kan du også bidra til overnattingstilbudet for fattige EØS-borgere.

Kjøp en liten gave, lag et kort, skriv et brev eller postkort, skriv ned noen fine ord på en Post-it lapp, gi en sjokolade, eller gi blomster til en god venn, kjæreste, familie, kollega 🙂