Fremtiden banker på! Sosiale Medier som Facebook, Twitter, Blogger, G+ og Instagram har endret vår måte å kommunisere på og med det også våre forventninger til bedriften vi jobber i. Vi har bare skrapt på overflaten av hva nye verktøy vil medføre av muligheter og konsekvenser for bedriftenes interne og eksterne kommunikasjon samt valg av organisasjonsform.

Hvordan skal du da som bedriftsleder forholde deg til mennesker med nye forventninger? Ja for det er det det er snakk om! Mulighetene som har åpnet seg med nye sosiale verktøy, har endret oss.

For kontoransatte er det ikke lenge siden at hjemmekontor var et gode forbeholdt de få, i dag vil en nyansatt se rart på deg om dette ikke tilbys. Bedriften kan tilby fleksibilitet og de ansatte kan tilby tilgjengelighet fordi vi i dag har verktøy som tillater det.

Det kommer til å bli lengre og lengre mellom de lukkede dører. Det er ikke kunnskap som er makt, men deling av kunnskap som gir makt. Vi vil skape resultater sammen, ikke fordi vi må men fordi vi vil! Vil vil ha tilgang på mer informasjon, vi vil være med å sette spor, vi vil bli hørt, ja vi vil sågar være med å bestemme.

“Endringene peker i retning av at noen mister makt til mange. De som har hatt mye makt må dele den med flere.” Sies det i boka Sosial Kommunikasjon.

Kanskje har du som leder ikke sett endringsbehovet eller tenker at dette er noe som gjelder alle andre? Etter min mening står vi overfor en samfunnsendring som du som bedriftsleder må forholde deg til uavhengig av bransje. Så vet vi at organisatoriske og kulturelle endringer tar tid, det gode svaret blir derfor å starte prosessen nå!

Ser du dette som en mulighet til å endre deg selv som leder, din bedrift og bedriftens relasjoner til omverden? – Er du klar til å skape en Social Business hos deg?

Morten Myrstad publiserte et blogginnlegg hos rethink conf // 14.03.2013. Der beskriver han godt hvordan du som leder kan møte fremtiden. Det er en glede å publisere innlegget også her hos meg; Enjoy 🙂

————————

Morten Myrstad driver i dag selskapet The New Company som du kan lese mer om her

Hvordan skape en Social Business?

Det er i ferd med å utkrystallisere seg en slags todeling i forhold til hvordan bedrifter forholder seg til sosiale medier. Noen betrakter sosiale medier først og fremst som en ny markedsføringskanal, mens andre ser sosial funksjonalitet som en mulighet til å endre bedriften og bedriftens relasjoner i forhold til omverdenen. Den første tilnærmingen kan vi godt kalle Social Marketing, og den andre Social Business.

Hva er så Social Business og hva kreves for å bli det?

1. En visjon og tydelige forretningsmål

Social Business er ikke først og fremst en merkelapp som man etterspør omverdenens syn på. Det er en intern ambisjon og intensjon. Det er et strategisk mål og et veikart, hvor selve virksomheten blir sosial ved å bruke sosial funksjonalitet og tankesett i hele bedriften.

Den sosiale business-visjonen må da være tett avstemt med virksomhetens grunnleggende forretningsidé og prioriterte forretningsmål. Man må også definere tydelige mål for hva man ønsker å oppnå ved hjelp av de sosiale grepene: Økt kundelojalitet, produktivitet, innovasjon, eller en mer endringsorientert bedrift?

2. En holdning til omverdenen

Hierarkiske selskaper har naturlig nok vanskeligere for å være åpne og sosiale. En Social Business-visjon kan dermed også komme til å utfordre virksomhetens grunnleggende struktur og kultur. Ønsker bedriften det? Det kan være greit å vite før man setter i gang. Dermed handler Social Business også om hvilke holdninger som skal prege bedriftens forhold til omverdenen og alle dens viktigste interessenter, som kunder, leverandører, partnere, aksjonærer, ja også samfunnet i stort. Når Social Business-eksperten Dave Gray skal beskrive hva han mener kjennetegner et ”Connected Company”, så koker det da også ned til struktur og kultur:

• Desentralisert, med porøse og fleksible kanter eller grenser
• Sterk identitet, i form av verdier, kultur og holdninger
• En aktiv lytter, som er i stand til å identifisere og gripe mulighetene

3. Konsekvenser for hele virksomheten

Et tredje poeng er at en man med Social Business tar sikte på å gjøre alle deler av virksomheten sosial. Franske Fred Cavazza har her en modell hvor han deler Social Business inn i seks fokusområder;

Tre eksterne 1. Social Marketing, 2. Social CRM og 3. Social Commerce

Tre interne: 4. Internal Communities, 5. Collaboration og 6. Knowledge

En annen måte å gå til verks på, er å introdusere sosiale agendaer i hele verdikjeden, så vel i kjerneprosesser som i støtteprosesser, dvs. produktutvikling, produksjon, supply, distribusjon, human relations, markedsføring, PR, salg og kundeservice.Ja, kanskje vil en sosial agenda endog gjøre det nødvendig, og ønskelig, å foreta en komplett redefinering av virksomhetens verdikjeder.

4. En prosess og et tydelig veikart

Ingen virksomhet blir en Social Business over natten. Det krever målbevissthet, tid, prøving og feiling. Her har Altimeter Group med Charlene Li og Brian Solis i spissen kommet ut med en fersk rapport ”The Evolution of Social Business”, hvor de hevder at en virksomhet gjerne må gjennom seks endringsstadier: 1. Planlegging, hvor hovedpoenget er å lytte og lære 2. Tilstedeværelse, hvor det gjelder å ta kontroll over sin synlighet 3. Engasjement, hvor dialog bidrar til å fordype relasjonene 4. Formalisering, hvor man må begynne å forberede deg for en større utrulling av sosiale initiativ 5. Strategisk, med fokus på gjennomføring av de sosiale initiativene 6. Konvergert, hvor sosial adferd og kompetanse er integrert i bedriftens kultur, organisasjon og verdikjeder.

Et av hovedpoengene til Altimeter er at målet, Social Business, så vel som veikartet, bør defineres når reisen starter, men også at bedriftene må ta seg tid til å skape og markere resultater på hvert stoppested.

5. En dedikert og kompetent ledelse

Forankring hos toppledelsen er også helt avgjørende. Og da menes ikke en ”godviljeserklæring” for å være politisk korrekt, men at toppledelsen virkelig er dedikert og selv tror på det forretningsmessige potensialet. Det hjelper heller ikke nødvendigvis at topplederen selv er synlig i sosiale medier, dersom motivasjonen kun er profilering.

Roland Deiser og Sylvain Newton trekker i McKinsey Quarterly frem seks egenskaper som en Social Business leder vil ha fordel av å besitte: Strategiske egenskaper som rådgiver, arkitekt og analytiker og mer personlige egenskaper som produsent, distributør og mottaker. Det kan være for mye forlangt at en og samme person kan krysse av på alle egenskapene. Men dersom topplederen besitter flere av disse kompetansene, eller ledergruppen i sum besitter dem, øker sjansen for at bedriften kan lykkes med en Social Business agenda.

6. Riktig organisering

Hvordan bør så en endringsprosess frem mot en Social Business organiseres? Det finnes i hvert fall tre klare risikoområder:

1) At de ulike kompetanseområdene i bedriften opererer i siloer.

2) At det utvikler seg en profesjonskamp mellom PR/kommunikasjon, markedsføring og salg, IT og/eller Human Relation.

3) At disse mer støtteorienterte kompetanseområdene i og for seg samarbeider greit, men samtidig oppleves irrelevante av bedriftens ”linjeorganisasjon”.

“En ansvarlig toppleder bør ikke la noen av de nevnte risikoene utspille seg. Enhver endring krever ledelse.”

Hvis ikke topplederen kan ta stafettpinnen selv, kan en mulig modell være å utpeke en strategisk kompetent og tverrfaglig endringsagent, som jobber tett og fasiliterende sammen med alle kompetanseområdene i bedriften. For ordens skyld: Jeg snakker ikke nå om en Community Manager, plassert innunder kommunikasjons- eller markedsdirektøren, men om en strategisk sosial business-leder, som selv rapporterer til toppsjefen.

Potensialet ved å bli en Social Business er stort. Men hva var nå den viktigste forutsetningen for å lykkes igjen? Jo, at den sosiale strategien er nøye avstemt med virksomhetens strategiske forretningsmål, og at toppsjefen stiller seg bak konklusjonen – både med hode og sjel.

Lykke til!

Morten Myrstad G+Morten Myrstad Twitter: @myrstad